Gulrotkake

4 egg
3 dl sukker

3 dl hvetemel
2 ts natron
2 ts kanel
1 ts salt
1 ts vaniljesukker

1 1/2 del olje
4 mellomstore gulerøtter

Ovn: 190 C
Tid: Ca. 1 time på nederste rille

Visp eggedosis, bland i mel m.m, ha til slutt i olje og grovraspede gulerøtter. Bland godt. Stek kaken i rund form på nederste rille. (La kaken slippe kanten av formen godt)

Glasur:
125 g fløteost (Philadelfia)
125 g melig
50 g smør
1 ts vaniljesukker

Blandes sammen og has på kald kake. Pynt etter behag med sjokolade, strøssel mm.
Blir kaken litt deigete - lag røren ørlite tykkere nestegang.

Den brennende hjertet

Egentlig bare en liten tekst som jeg skrev i forbindelse med nevnte skriveseminar i Riga. Utgangspunktet var å skrive fritt om fargen rød, deretter plukke ut en setning vi var fornøyd med/likte/la merke til, og la denne danne et nytt utgangspunkt for å skrive - og slik ble det - i min googledocs

Om det finnes et slikt helt og stort hjerte vet jeg ikke, men jeg møter ofte mennesker som bærer fraksjoner av et slik hjerte i seg.

Det bankende og brennende hjertet
strekker seg ikke mot lyset
eller varmen
Ei heller søker det skjønnheten eller det sanselig vakre
Det bankende hjertet leter etter det fornedrede,
istykkerslåtte og umenneskelige
I goldheten, i det øde landskapet
finner det brennende hjertet sin plass

Riga!

Hva venter deg når du kommer til et annet land? Hvordan kan et slikt land sammenlignes med ditt eget hjemsted? I mine andre møter med Europa har jeg tenkt "Nordmenn er bønder!" Ikke som noen nedsettende betegnelse, men som en beskrivelse av et folkferd som liker å få gnagsår, kjenne jord under neglene, svetten på ryggen og få sand mellom tærne. Et folkeferdi som nyter å ta foten opp av en varm fjellstøvel, dra av den svette sokken, og kjenne den kalde fjellvinden stryke over foten.

Her, i Europa, er det bykulturer som blomstrer, i en tradisjon som er ganske fremmed for oss. Her i Riga, som i Firenze og Hradec Kralove (Tsjekkia)lærer barna med stolthet navnene på bygningene og byens arkitekter. Ikke bare på kongers slott og presidenters palasser, men på bygninger og steder som er metropolens hjerte og stolthet, og på menneskene som skapte dem.

I Norge finner vi stoltheten i naturen..... Det er ikke rart vi ikke er medlem i EU!

Gutter og jenter på tur....

Snørr, tårer, feber, hosting, harking, søvnløse barn og voksne....30 mennesker som skal ned til Russlands forgård for å finne pennen, tanken, ideen og meningen med det å skrive... Egentlig vet jeg ikke hvordan vi skal kunne unngå å komme opp med noe kreativt. Når kreftene nesten er borte og du har lagt den daglige virkeligheten et hav bak deg, er du jo nødt til å improvisere, slippe inn nye impulser og tenke noen nye tanker...

Jeg tror vi er blitt lærerkollegiets svar på tabula rasa. God tur - skriv pent

Riga neste! Seminar med skolen. Noe uvisst over det hele, men egentlig ligge alt til rette for et godt faglig utbytte. Vi skal se på det å skrive - og faktum er jo at vi, som mennesker, nå skaper mer tekst enn noen gang i historien. Det er både godt og vondt på samme tid. Tidligere var det noe opphøyd ved det å skrive. Det var en ære å få utgitt tankene sine. Noen av de tankene har stått som påler og er det som mye av vår kulturarv og selvforståelse hviler på.



Samtidig er det noe elitært over det! I dag kan hvem som helst kringkaste tankene sine til verden! Men så er jo spørsmålet igjen - Hvem skal lese dem? Hvem har for eksempel lest min blogg! Det er sikkert ikke mange, så den viktigste effekten av det å skrive er nok å rydde oppe i eget hode.



Men vi ser også at når mange tenker, skriver, setter tankene sine inn i et system så kan det bli et utrolig kraftig redskap. Se på wikipedia, youtube. Nå ser man snart daglig youtube-videoer på dagsrevyen, og da forstår man at her fører tankedugnaden frem! Det skapes forståelse og innsikt som ALDRI kunne fremkommet gjennom et statisk leksikon.



Det er noe å tenke på det...jeg prøver!